mandag 14. mars 2011

Den vonde telefonsamtalen

Å få telefon om at barnet ditt har skadet seg er vel noe av det verste man kan oppleve som foreldre. Likevel var det den telefonen jeg fikk på torsdag. Mannen min ringte på tur til legevakten, og kunne fortelle at vår eldste sønn hadde falt ned fra et tre i barnehagen og slått hodet sitt kraftig. Han hadde åpenbart fått en kraftig hjernerystelse, og i panna hadde han en kul som bare ble større og større. Han ville bare sove, og var sint da han ikke fikk lov.

Jeg var på kurs på torsdag, og innså kjapt at det ikke var noen hensikt å fortsette kurset. Jeg hadde tankene hos sønnen min på sykehuset, og det eneste jeg ville var å kjøre ned og være sammen med han. Da jeg kom fram var han nettopp ferdig med sin første CT, og var på tur til akuttmottaket for barn. Jeg var kjemperedd, for det var ingen tvil om at han hadde fått et alvorlig slag mot hodet. Jeg kjente tårene presse på, samtidig som jeg ikke ville skremme gutten med min reaksjon.

Da nevrokirurgen kom var vi veldig spente på hva CT-bildene viste. Legen kunne fortelle at gutten vår har et 8 cm langt kraniebrudd på høyre side, som strekker seg fra baksiden av øret fram til oversiden av øyet. Det har i ettertid vist seg at han også har et mindre brudd på venstre side, og de er usikre på om disse to bruddene henger sammen og egentlig er et stort brudd. Bruddflatene ligger heldigvis mot hverandre, og går ikke inn i hjernen hans. I tillegg har han to mindre bødninger på innsiden av kraniet, og disse blødningene er potensielt farlige siden de kan gi trykk på hjernen. Han skulle derfor tilbake på ny CT på kvelden, og heldigvis viste de nye bildene at disse blødningene ikke var blitt noe større.

Også på fredag ble det tatt CT av hodet hans, og de nye bildene viste det samme som bildene på torsdag. Og da først kjente jeg at redselen begynte å slippe taket. Natta hadde vært tøff, med mye smerter og mange kontroller av øynene hans. Han kastet opp flere ganger, og det er jo ikke uvanlig ved hjernerystelse. Han klaget mye over magesmerter, og det ble derfor tatt UL av magen hans på lørdag kveld. Undersøkelsen viste at alt var tilnærmet normalt, og noen av funnene de viste oss kunne være medfødte, ufarlige tilstander. Han hadde noe væske i buken, men magen var myk og fin, noe som tyder på at det ikke er noen farlig situasjon.

I går fikk vi reise hjem fra sykehuset, og han får ikke dra tilbake til barnehagen før formen er blitt bedre. Han blir fort sliten, og sover mye. Kulen i panna har flatet ut, og akkurat som nevrokirurgen sa har blodet flyttet seg nedover til øynene. Han har hatt to ordentlige blåveiser, men får nå åpnet begge øynene. Han klager fremdeles over mage- og hodesmerter, og har kastet opp også etter at vi kom hjem. Han glimter til med noen gode stunder innimellom, og jeg håper han kommer seg raskt. Dette bildet ble tatt på sykehuset i går.


Jeg må bare avslutte med dette herlige bildet av guttene sammen. Det ble tatt en uke tidligere, og hverdagen kan jammen meg snu fort. Heldigvis ser dette ut til å ende godt, og jeg håper bare han ikke får noen langtidsskader av denne opplevelsen.

9 kommentarer:

toi9 sa...

Uff, så fort ting kan skje.
Bra han er på bedringens vei, og at det ser til å gå bra.
Må si meg enig at det er den verste telefonen man kan få.
Skal du på scrappetreff på Steinkjer ?

God bedring til gutten :)
Klem

Anne sa...

Å fyttikatta som han ser ut, dette må ha vært utrolig skremmende. :S
Godt å øre at alt ser ut til å gå bra.
Sender dere en klem og noen varme tanker. God bedring!

Bente sa...

Huff, så skremmende det må ha vært! Jeg får helt vondt når jeg leser innlegget ditt. Så mange tanker som raser rundt når slike ting skjer. Godt at det ikke var mer alvorlig, selv om dette neimen ikke var bare bare.
God bedring!

Tone sa...

Stakkars dere - sånt er alltid vanskelig - du har min fulle sympati - jeg følte med en gang jeg leste dette, at nei og nei, har ikke denne lille familien hatt nok nå.....men godt å lese at det går bra med miniprinsen!

Håper dere får gode dager fremover nå - varme klemmer til deg og dine:)

Elen sa...

Stakars liten! Og forferdelig å måtte få en sånn telefon. Håper han raskt er tilbake i god form igjen. God klem

Dreas sa...

Oi, jeg fikk helt vondt da jeg leste dette. Håper det går bra med både han og dere. God bedring til gutten!

Miss Hønemor sa...

Altså den kommentaren fra Dreas, kommer fra meg, Miss Hønemor :)

Kristins rede sa...

Stakkars liten. God bedring!

Femice sa...

Oj Oj - det ser skikkelig ille ut !
God bedring til han !

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...