søndag 7. august 2011

Veien videre

Jeg synes det har vært vanskelig å skrive et nytt innlegg i bloggen etter den ufattelige tragedien i Oslo og på Utøya. Jeg vet så alt for godt hvordan det er å stå igjen når noen du er glad i blir skutt og drept. Jeg opplevde å miste søsteren min på den måten for over åtte år siden, og tiden etterpå har vært tøff. Det går ikke an å forklare hvordan det er. Ofrene på Utøya kjente ikke gjerningsmannen. Søsteren min var gift med en... Mine tanker går til de etterlatte som sitter igjen med sorgen, savnet og minnene.

Alle takler sorg forskjellig. Og vanskeligst er det kanskje å takle sorgen når hverdagen kommer, når andre føler det er på tide å komme videre. Det er vanskelig å være den som står utenfor også, og som føler seg så hjelpesløs samtidig som man så gjerne vil hjelpe. Jeg hørte et program på radioen for en stund tilbake der en psykolog sa det veldig enkelt. Han oppfordret de som står utenfor til å rett og slett stille spørsmålet "hvordan vil du jeg skal forholde meg til dette?".

Disse lysene i vinduskarmen lyste for ofrene i tragedien.


Selv om Norge stoppet opp noen dager har jeg etter hvert kjent at det også er viktig å fokusere på det positive i hverdagen. Da er det godt å ha små unger i hus. Unger som vil se tegnefilm, og som leker og ler som om ingenting har skjedd. For oss har hverdagen også bestått i en tur til Rikshospitalet, der Nina Victoria skulle opereres for leppespalten sin. Operasjonen gikk kjempefint, og Nina har virkelig vist oss hvilken tapper liten jente hun er. Her er hun på operasjonsdagen, lykkelig uvitende om det som snart skal skje.


Første møte med Nina Victoria etter leppelukkingen. Her ligger hun på overvåkningen, og har ennå ikke våknet av narkosen. Hun lagde koselyder da vi fikk komme inn og se henne første gang. Det var kjemperart å se henne, og jeg hadde aldri trodd at jeg skulle savne spalten hennes... Men ingen smiler herligere enn babyer som har leppe-/ganespalte.


Nå har jeg vent meg til det nye utseendet hennes, og jeg synes fremdeles hun er verdens søteste lille prinsesse. Dette bildet er tatt tre dager etter operasjonen, men allerede samme kveld som operasjonsdagen smilte hun til oss. Hun har grått veldig lite, med unntak av dag to etter operasjonen. Da hadde hun mye luftsmerter, og vi tror det skyldes petidin smertestillende. For da vi i samråd med sykepleierne besluttet at hun ikke skulle ha mere petidin ble hun raskt bedre. Jeg husker selv hvor mye luftsmerter jeg fikk av petidin etter keisersnittet mitt.


Oppholdet på Rikshospitalet var i grunn veldig hyggelig. Vi møtte to familier som også hadde sine babyer inne til leppelukking, og det var godt å prate med andre i samme situasjon. Nå er neste operasjon ved 1 års alder, og selv om det føles som det er lenge til vet jeg at tiden går så alt for fort. Nå skal jeg nyte permisjonstiden med Nina Victoria, og kose meg med henne så mye som jeg kan.

9 kommentarer:

Anne sa...

Ånei, så utrolig leit å høre at du mistet søsteren din på den måten! Kan ikke forestille meg hvordan det har vært for dere. *Klem*

Så fint at operasjonen gikk så bra da, det er jo helt spennende for med å se dette utenfra. Gleder meg til å se bilder etterhvert som det gror helt. :)

Kari Moe Gåsholt sa...

Nydelig innlegg!♥
Har fulgt bloggen din en stund og elsker den!
-og så må jeg få takke deg for at du, i et innlegg,for en god stund tilbake gjorde meg oppmerksom på "Stampin up" produktene.
Jeg var to ganger i USA i våres og fikk handlet mye fra en SU konsulent. ELSKER de produktene!
Ser fram til flere innlegg på bloggen din.

toi9 sa...

Uff, så leit å høre hva som skjedde med søsteren din. Må være den verste måten å miste noen på!
Godt å høre at operasjonen gikk bra :)

Skal du på Trøndersaksa ?
Hadde vært koselig å treffe deg igjen :)

Klem Toini

Cino sa...

Tusen takk for omtanken og hyggelige kommentarer.

Ja, jeg skal på Trøndersaksa. Nå har jeg fått plass begge dagene, så da ses vi der, toi9 :)

♣♠Lorena♠♣ sa...

Everyone was deeply affected by the sad events of his country ...
I am happy for the success of the surgery Nina Victoria.

Many kisses from Chile

Karen O sa...

Hun er uten tvil verdens søteste:-) Håper vi sees i oktober!

♥Gry sa...

♡♡♡ Sender gode tanker ♡♡♡

Så fint at det gikk bra med operasjonen på lilleprinsessa, det er ikkje gøy å være foreldre i en slik situasjon.


ღhilsen Gry

Sylvia sa...

Så søt hun er, Nina Victoria. Jeg har tittet innom før og lest om henne, så det var kjekt å lese oppdateringen om operasjonen. For ei tøff, lita jente :)

Kristin Kreativius sa...

Hei :) Jeg plumpet innom her da jeg søkte etter 'siklesmekker + mønster' fant de fine smekkene du har sydd! og måtte skrolle meg gjennom bloggen din, som er veldig herlig!

Så leit å lese om søstra di! Du skriver så fint! Det var vanskelig å begynne igjen etter Oslo/Utøya... Ufattelig.

Så herlig hun er lille Nina! Og så bra at operasjonen har gått fint!

kristin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...