torsdag 24. februar 2011

Gardiner til pikerommet

Etter at vi fikk vite at babyen i magen er ei lita jente fikk jeg lyst til å sy nye gardiner til pikerommet. Fra før hang det noen stripete gardiner i blått, turkis, gul og lime der, som jeg egentlig synes er veldig stilige. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å gjøre noe med rommet i det hele tatt, for jeg var jo så overbevist om at vi skulle få gutt igjen. Men da ultralyden viste jente, fikk jeg likevel lyst til å gjøre noen små forandringer.


Kommoden til høyre skal jeg male hvit, men det kan jeg ikke gjøre så lenge jenta ligger i magen. På garderobeskapet til venstre for vinduet var det i utgangspunktet en stor Ole Brumm figur. Men den passet ikke lenger, så nå har jeg hengt opp de tre Disney prinsessene der i stedet. De er nok mer egnet for en litt større jente enn en liten baby, men de vokser jo så fort disse små. Og da måtte jeg selvfølgelig bytte ut bildene også.


Den ene veggen på rommet er malt i en frisk limegrønn/vårgrønn farge, og den beholder vi. Jeg synes den passer godt til rosa også, og om noen år så vil hun sikkert bestemme farge på rommet selv.

torsdag 17. februar 2011

Ny bil i dag

I dag har vi har blitt de stolte eiere av en Ford S-max, 2010-modell.


Helt siden vi bestemte oss for å få et barn til har vi vært klar over at vi må ha ny bil. Golfen er alt for liten til å få inn tre barneseter, og jeg hadde veldig lyst på en 7-seter. Her er baksiden av det nye gliset.


Mannen har hentet bilen i dag, og jeg får ikke sett den før i morgen. Men jeg gleder meg til å se den, og gruer meg til å parkere den...

Så pr. dags dato eier jeg tre biler og en scooter. I tillegg eier mannen en bil og scooter også... Åpenbart alt for mye for en familie på fire, fem i mai. Min gamle golf stasjonsvogn skal vi selge, men jeg eier også en VW boble, 1973-modell. Veteranbil som ikke brukes så mye, men som er veldig sjarmerende.

mandag 14. februar 2011

3D ultralyd i dag

Som nevnt i et tidligere innlegg har vi fått tips om å be om 3D ultralyd av jenta i magen, sånn at vi er litt mer forberedt på hva som venter oss ved fødselen. Og i dag var dagen kommet. Jeg var litt spent på om hun ville vise seg frem i dag, men hun var i kjempeslag, og vi fikk noen veldig fine bilder. Jeg smilte stort sett gjennom hele ultralyden, og synes bare hun er verdens nydeligste allerede. Spalten er som vi visste ensidig, og det er både leppe- og kjevespalte. Det er visst vanskelig å se hvor langt bak i ganen spalten går, men vi er forespeilet totalspalte.

Vi fikk med oss bilder hjem også, og jeg synes det var godt å vise guttene bilder av lillesøsteren deres. Her er hun i all sin prakt, 27+4 uker gammel.


Apparatet de brukte i dag var helt nytt, og bildene var kjempeklare og tydelige. Vi fikk også se 4D av jenta, dvs. 3D ultralyd "live". Og hun rørte mye på seg. Jeg synes det er fantastisk hvor mye de klarer å se på ultralyd, og er veldig glad for at vi fikk vite om spalten før fødselen. Sjokket er jo like stort uansett, men nå har vi fått tid til å akseptere situasjonen og kan bruke resten av svangerskapet til å glede oss over jenta som kommer i mai.

Men i ettermiddag fikk jeg en reaksjon som kom helt uforberedt på meg. På ultralyden i dag sa jeg at jeg gleder meg 99% til jenta kommer, og at jeg er 1% spent. Jeg kommer nok til å bli mye mer spent når fødselen nærmer seg, men jeg er ikke lei meg lenger. I alle fall har jeg trodd det selv. Men i ettermiddag begynte jeg altså å gråte, og tårene bare trillet. Jeg fatter ikke hvorfor, for jeg føler jeg har kommet så langt med å bearbeide dette og snu bekymring til glede. Likevel kom altså tårene, og jeg innser at dette har tatt mer krefter av meg enn jeg har villet innse. For selvfølgelig skulle jeg så gjerne ønske at jenta vår ikke hadde noen spalte, at jeg kunne fått ammet henne og at barseltiden skulle blitt sånn som den har vært før. Jeg tror bare dette er et resultat av mange ukers spenning, og i kombinasjon med at jeg sov dårlig i natt så tippet det over for meg. Heldigvis skjønte mannen min at jeg bare trengte litt trøst, og at jeg bare må få gråte meg ferdig. Og nå er jeg igjen klar for å se framover og fokusere på det positive, nemlig at vi skal få ei frisk lita jente.

torsdag 10. februar 2011

Bestillingskort for mamma

Dette kortet er laget på bestilling fra mamma.


Motiv fra Whiff of Joy, og tekststempel fra Ladybug and Friends. I hånden holder hun egentlig en blomsterbukett, men siden jeg var litt lat fant jeg ut at hun like så godt kunne holde en rose i hånden. Så slapp jeg å male buketten... Jeg jukset også litt med den prikkete kanten på skjørtet. Disse Whiff of Joy motivene er kjempefine, men de er litt arbeidssomme å male. Så da jeg var ferdig med eple-kanten gadd jeg ikke mer, og malte den prikkete kanten ensfarget. Men med litt Glossy Accents i prikkene så ble det ikke så kjedelig likevel :)


Sommerfuglen er fra Karen Marie Clip. Brads'ene er fra Stampin' Up. Blonden rundt motivet er fra PapirHobby, og er noe jeg har hatt liggende lenge. Syntes blonden var så fin da jeg kjøpte den, men jaggu er den vanskelig å bruke. Passer egentlig aldri inn... Nå hadde jeg bestemt meg for å bruke den, enten den passet eller ei!


Jeg har ellers sydd ferdig gardinene på rommet til snuppa i dag, og jaggu meg ble det bra rosa der inne. Er ikke vant med rosa her i huset, så det ble en stor forandring. Men jeg venter på dagslyset for å få tatt noen bilder. Nå skal jeg og halsbrannen min (en av "gledene" med svangerskapet) finne senga.

God natt, alle sammen!

Bursdagskort til ei nabojente

Dette kortet har ligget nesten ferdig i alle fall i et halv år. Det eneste som manglet var å male motivet. Men jeg har ikke helt hatt piffen, så det har ikke blitt gjort før jeg plutselig trengte det. Så da jeg måtte fikk jeg malt det ferdig, samt gjort det litt mer personlig ved å sette på navn og alder i tillegg.


Motivet er fra Whiff of Joy, og er et av de stemplene jeg solgte tidligere. Dette er vel det siste trykket jeg har, og det er jeg egentlig glad for, for jeg er ikke så glad i den lille pip-pipen. Jo da, jeg er det, men skulle ønske den ikke trengte å være gul... Men jeg kan ikke male den blå heller da... Og som dere ser har jeg gått crazy bananas med glitteret.


8-tallet er litt stort, og skulle ideelt sett vært plassert litt lenger opp. Men jaggu skal jeg si at limet sitter godt, så da ble det slik.


Swirlen er et stempel fra Inkadinkado som er stemplet på litt restepapir, og deretter klippet ut. Dette kortet er forresten også et restepapirkort.

Bursdagskort til svogeren min

Før jeg legger ut de siste kortene vil jeg bare si tusen takk til alle som har lagt inn hyggelige kommentarer i forbindelse med jenta i magen. Jeg har satt pris på hver eneste kommentar, og også alle lykkeønskninger og informasjon fra alle som har erfaring med spalte.

Jeg er som vanlig sen med å oppdatere bloggen, men her kommer i alle fall kortet som jeg lagde da svogeren min fylte 30 år i januar.


Motivet er fra hÄnglar & stÄnglar. Tag'en i bakgrunnen kommer fra et av plaggene jeg har kjøpt på min nye favorittbutikk Staff. Og siden det var runddag måtte jeg pynte med en liten vinflaske.


Mannens eneste kommentar da jeg viste han kortet var at jeg burde brukt stempelmotivet av gammel'n fra Art Impressions... Til en 30-åring! Vel, jeg hadde ikke gjort det, og siden jeg limer fast motivene før jeg maler de så fikk det bare bli sånn.


De herlige knappene er laget med et kit fra Stampin' Up hvor jeg klipper ut en sirkel med en liten rund punch, og deretter fester den med gluedots på selve brad'en. Den blanke fronten er selvklebende, så det er veldig lett å lage slike selv.


Takk for at du titter innom.

mandag 7. februar 2011

Endelig - svarene er her!

Januar har vært en måned med bekymringer og til dels lite søvn, og noe av grunnen er at jeg har gått rundt og ventet på de endelige svarene på fostervannsprøven. Som nevnt i et tidligere innlegg var de foreløpige resultatene fra St. Olavs fine, men jeg var likevel spent på svaret fra Haukeland universitetssykehus. Og da jeg fikk telefon fra St. Olavs tidlig i januar med beskjed om at jenta vår ikke har noen kromosomfeil ble jeg så glad at jeg begynte å gråte. Men da vi var på ultralyd uken etter fikk vi beskjed om at det måtte være feil, for de hadde ikke fått noen resultater fra Bergen... Og dermed ble jeg igjen usikker, og dette gjorde seg utslag i lite søvn om nettene.

Jeg føler jeg har forsonet meg med leppe/ganespalten, og på dagtid så går det veldig fint. Men om nettene har jeg våknet og vært urolig. Jeg kan ikke sette fingeren på hva det er som holder meg våken, og det føles ikke riktig å si at det er spalten som er årsaken heller. Men jeg har nok tenkt mye på om den kan være en indikasjon på at noe annet er galt. Og dermed har jeg blitt urolig. Så da jeg var på ny svangerskapskontroll på St. Olavs forrige uke nevnte jeg dette for legen. Og da kunne hun vise meg brevet fra Haukeland universitetssykehus, der det også var skrevet at jeg var informert om resultatet på telefon i begynnelsen av januar. Akkurat sånn som vi hadde trodd! Den siste månedens bekymringer har derfor vært ubegrunnet. Legen mente papiret måtte ha vært bort fra journalen min da vi var på den forrige ultralyden, og at den undersøkende legen da ikke kunne se at svarene var kommet.

Den siste uken har jeg heldigvis sovet bedre, og det er så godt å kunne si at jeg nå mest gleder meg til å bli mamma igjen.

Jeg har ikke vært så flink til å oppdatere bloggen i denne perioden heller, og dermed har jeg flere kort og plagg som skal blogges den nærmeste tiden.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...