Det har vært stille på papirhobbyfronten i det siste, men dette kortet har jeg laget på bestilling for mamma. Det skulle til en slektning som feiret 90-års dag i helga. Han er britisk, så derfor har jeg skrevet teksten på engelsk.
Oldis-stempelet er fra Art Impressions, stemplet med StazOn Timber Brown og malt med akvarellfarger. Billettstempelet er fra Kreativ Hobby. Tag'en er fra Unik Hobby, og den har jeg rufset litt i kantene, svertet med Distress Ink i fargen Walnut Stain, gitt den en liten dusj med Glimmer Mist i fargen Tattered Leather og deretter hatt på litt Cracle Paint og Liquid Pearls i en lys grå/hvit farge. Bokstavene er fra AdornIt.
Filmrullen er fra Tim Holtz. Den har jeg hatt lenge, men fordi den ikke ligger sammen med blomstene har jeg glemt den. Det hadde jeg nå også, men fant ut at jeg kunne bruke den selv om kortet egentlig var ferdig. Måtte bare løsne på noen 3D-puter.
Innsiden er holdt helt enkel. Jeg liker det best sånn. Har skrevet noe tekst på PC, og så skal de som gir gaven skrive under selv. Da blir det i alle fall litt mer personlig.
søndag 16. januar 2011
søndag 2. januar 2011
Nytt år, nye muligheter!
Det føles ganske naturlig å følge opp forrige innlegg med å ønske alle mine lesere et riktig godt nytt år! 2011 blir et år som i alle fall for vår del medfører en del spenning og uforutsigbarhet, med det forestående keisersnittet i mai i tankene. Vi har ennå ikke fått svar fra den egentlige fostervannsprøven, og det er ingen overdrivelse å si at jeg veksler mellom optimisme og engstelse. I jula har jeg kjent liv enkelte dager, og dermed vært nervøs de dagene jeg ikke har kjent noe. Men nå spreller hun stadig mer, og jeg håper virkelig at hun "bare" vil bli født med LKG-spalte, og ingen kromosomfeil.
Inngangen til det nye året ble feiret i rolige former her i huset, og vi vare bare oss fire til middag. Det var veldig koselig, og guttene gledet seg til vi skulle vekke dem for å gå ut og se på rakettene. Bildene nedenfor er av spisebordet vårt, etter at jeg har pyntet det klart for nyttårsaften.
Både de to store lysestakene og de tre små på stett er nye av året. På lille julaften trengte jeg å få tankene over på noe hyggelig, og siden jeg også manglet julepynt til spisebordet mitt tok jeg en liten tur ned til Trægården på Ranheim. Der fant jeg de to store lysestakene fra Lene Bjerre, og jeg måtte bare kjøpe dem. Og jeg har ikke angret et sekund! Endelig har jeg lysestaker som passer til bordet og pendlene våre som henger over, og som alltid har gjort det vanskelig å få til noe fint i høyden. Og siden det er lov til å pynte med litt dilldall når det er jul kjøpte jeg med sløyfer og kunstige blomster på Lysstøperiet som jeg festet på lysestakene.
De tre små lysestakene på stett har sølvkant i topp og bunn, og siseleringer i midten, og de er virkelig dekorative når jeg tenner lysene. De kjøpte jeg på Lysstøperiet, og de var veldig mye rimeligere enn Lene Bjerre stakene...
Den nydelige krystallvasen fikk vi i julegave fra mine foreldre, og jeg ble kjempeglad for den! Rosene fikk vi fra mamma i romjula, og de står like fine i dag. De er kjempestore, og ser nesten ikke ekte ut. Men de er det, og det er tydelig at det er roser av veldig god kvalitet.
Nærbilde av rosene.
I bakgrunnen skimtes juletreet vårt, som vi kjøpte kunstig for tre julefeiringer siden. Det har 400 lys, og jeg er like fornøyd med det i dag som jeg var da vi kjøpte det. I år ville begge guttene hjelpe til med pyntinga, og jeg hadde ikke hjerte til å si nei. Så nå har vi en liten papirlenke (som skjærer fullstendig med resten av pynten) midt på treet fordi Kristoffer ville det, og på en av grenene henger det ikke mindre enn seks julekuler... Men det var slik Jonathan ville ha det, og jeg synes det er veldig sjarmerende at treet bærer preg av at guttene har hjulpet til.
Til slutt må jeg ta med et bilde av det julepyntede spisebordet også. For her er det lett å se at de nye lysestakene kan tilpasses enhver anledning, og her er de pyntet med dilldallet jeg kjøpte samtidig med stakene.
Alle bildene kan klikkes på hvis du ønsker å se de i en større utgave.
Ønsker alle en fin uke!
Inngangen til det nye året ble feiret i rolige former her i huset, og vi vare bare oss fire til middag. Det var veldig koselig, og guttene gledet seg til vi skulle vekke dem for å gå ut og se på rakettene. Bildene nedenfor er av spisebordet vårt, etter at jeg har pyntet det klart for nyttårsaften.
Både de to store lysestakene og de tre små på stett er nye av året. På lille julaften trengte jeg å få tankene over på noe hyggelig, og siden jeg også manglet julepynt til spisebordet mitt tok jeg en liten tur ned til Trægården på Ranheim. Der fant jeg de to store lysestakene fra Lene Bjerre, og jeg måtte bare kjøpe dem. Og jeg har ikke angret et sekund! Endelig har jeg lysestaker som passer til bordet og pendlene våre som henger over, og som alltid har gjort det vanskelig å få til noe fint i høyden. Og siden det er lov til å pynte med litt dilldall når det er jul kjøpte jeg med sløyfer og kunstige blomster på Lysstøperiet som jeg festet på lysestakene.
De tre små lysestakene på stett har sølvkant i topp og bunn, og siseleringer i midten, og de er virkelig dekorative når jeg tenner lysene. De kjøpte jeg på Lysstøperiet, og de var veldig mye rimeligere enn Lene Bjerre stakene...
Den nydelige krystallvasen fikk vi i julegave fra mine foreldre, og jeg ble kjempeglad for den! Rosene fikk vi fra mamma i romjula, og de står like fine i dag. De er kjempestore, og ser nesten ikke ekte ut. Men de er det, og det er tydelig at det er roser av veldig god kvalitet.
Nærbilde av rosene.
I bakgrunnen skimtes juletreet vårt, som vi kjøpte kunstig for tre julefeiringer siden. Det har 400 lys, og jeg er like fornøyd med det i dag som jeg var da vi kjøpte det. I år ville begge guttene hjelpe til med pyntinga, og jeg hadde ikke hjerte til å si nei. Så nå har vi en liten papirlenke (som skjærer fullstendig med resten av pynten) midt på treet fordi Kristoffer ville det, og på en av grenene henger det ikke mindre enn seks julekuler... Men det var slik Jonathan ville ha det, og jeg synes det er veldig sjarmerende at treet bærer preg av at guttene har hjulpet til.
Til slutt må jeg ta med et bilde av det julepyntede spisebordet også. For her er det lett å se at de nye lysestakene kan tilpasses enhver anledning, og her er de pyntet med dilldallet jeg kjøpte samtidig med stakene.
Alle bildene kan klikkes på hvis du ønsker å se de i en større utgave.
Ønsker alle en fin uke!
Etiketter:
Interiør
Julekort 2010
Tidlig i desember fikk Jonathan ny Marius-genser og tilhørende lue fra mormor. Kristoffer har en liknende kjøpt genser som han har fått fra farmor, så jeg "bestilte" likedan lue til han også. Og så snart alt var klart var det tid for å ta bilder til årets julekort. Jeg synes lyset innendørs er så dårlig, så jeg kledde på guttene og tok de med utenfor for å ta årets julebilder.
Det er alltid like vanskelig å få guttene til å smile naturlig på bildene, men jeg har funnet et løsning som fungerer ganske bra. Hvis jeg setter kameraet på Sports-funksjonen og knipser i vei synes guttene det er så morro at kameraet tar bilder kontinuerlig at smilene kommer likevel. Og i år fikk jeg noen artige bilder i tillegg. For gutter er gutter, og etter litt seriøs posering begynte de å leke litt med hverandre. Og sammen med litt "tvangskosing" så fikk et par av bildene plass på årets julekort. Og løva til Jonathan måtte selvfølgelig få være med.
Jeg pleier normalt å scrappe digitale julekort, og hadde tenkt å gjøre det i år også. Men så ble jeg så fornøyd med bildene at jeg syntes de måtte få komme til sin rett. Og er det ikke sånn at less is more?
Det er alltid like vanskelig å få guttene til å smile naturlig på bildene, men jeg har funnet et løsning som fungerer ganske bra. Hvis jeg setter kameraet på Sports-funksjonen og knipser i vei synes guttene det er så morro at kameraet tar bilder kontinuerlig at smilene kommer likevel. Og i år fikk jeg noen artige bilder i tillegg. For gutter er gutter, og etter litt seriøs posering begynte de å leke litt med hverandre. Og sammen med litt "tvangskosing" så fikk et par av bildene plass på årets julekort. Og løva til Jonathan måtte selvfølgelig få være med.
Jeg pleier normalt å scrappe digitale julekort, og hadde tenkt å gjøre det i år også. Men så ble jeg så fornøyd med bildene at jeg syntes de måtte få komme til sin rett. Og er det ikke sånn at less is more?
Etiketter:
Digiscrap
Abonner på:
Innlegg (Atom)